Kort svar: KI-avtalen som ble signert 2. oktober er en intensjonsavtale, ikke en lov. Den pålegger ikke en bedrift med tre ansatte noe nytt i morgen. Men den slår fast at kunstig intelligens skal innføres med de ansatte, ikke over hodet på dem, og at reglene vi allerede har i arbeidsmiljøloven gjelder fullt ut. For en småbedrift betyr det tre ting: snakk med folkene dine før dere tar i bruk et verktøy, skriv ned hva det brukes til, og bestem hvilke opplysninger som aldri skal inn i det.
Hva som faktisk ble signert
Statsministeren og hovedorganisasjonene på begge sider av bordet, NHO, KS, Virke og Spekter for arbeidsgiverne og LO, Unio, Akademikerne og YS for arbeidstakerne, skrev under på en avtale om ansvarlig innføring og bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet. Den gjelder fra 2. oktober 2026 til utgangen av 2029.
Jeg har lest selve avtaleteksten. Den er på tre sider, og den er tydelig på hva den er: en avtale om at partene skal snakke sammen, dele erfaringer og bli enige om prinsipper. Hovedpunktene:
- Den norske arbeidslivsmodellen, med medvirkning og samarbeid på arbeidsplassen, skal legges til grunn når KI tas i bruk.
- Arbeidsmiljøloven og de ordningene for medbestemmelse som allerede finnes, skal brukes aktivt når KI innføres.
- Partene skal være særlig oppmerksomme på arbeidsmiljø, kompetanse og regler for kontroll og kontrollsystemer på arbeidsplassen.
- Det første de skal gjøre, er å bli enige om prinsipper for ansvarlig bruk, som hver virksomhet så kan gjøre konkrete for seg selv.
- En koordineringsgruppe ledet av digitaliseringsministeren skal følge opp, med blant andre Datatilsynet, Arbeidstilsynet og KI Norge til stede. Den skal møtes inntil seks ganger det første året.
Det står ikke noe om nye krav, nye skjemaer eller sanksjoner. Det er heller ikke et regelverk som erstatter EUs KI-forordning, som kommer i tillegg.
Hvorfor det likevel betyr noe for en liten bedrift
Det er fristende å tenke at dette er for de store, med tillitsvalgte og HR-avdeling. Tre grunner til at det ikke stemmer helt:
Lovene den peker på, gjelder deg allerede. Arbeidsmiljøloven har regler om at ansatte skal informeres og involveres når arbeidet endres, og et eget kapittel om kontrolltiltak overfor arbeidstakere. Det gjaldt før avtalen, og det gjelder for små bedrifter også. Avtalen gjør bare tydelig at KI-verktøy hører inn under de samme reglene.
Den viser hvor tilsynene ser. Når Datatilsynet og Arbeidstilsynet sitter i gruppen som skal utvikle prinsippene, er det et godt hint om hvilke spørsmål du kan få om noen år: Hvilke data går inn i verktøyet? Brukes det til å følge med på de ansatte? Visste de ansatte om det?
Det er der de fleste prosjekter strander uansett. YS viser til en SINTEF-kartlegging der bare rundt 20 prosent av tillitsvalgte er involvert i KI-arbeidet på egen arbeidsplass. Mønsteret er lett å kjenne igjen i en liten bedrift også: verktøy som blir kjøpt inn av sjefen og presentert ferdig, blir sjelden brukt. Verktøy som de ansatte har vært med på å velge, blir en del av hverdagen.
Hva avtalen ikke sier
Det er lett å lese mer inn i en slik avtale enn det som står der, så her er grensene:
- Den sier ikke at du må ha en skriftlig KI-policy.
- Den sier ikke at du må spørre om lov før du bruker ChatGPT til å skrive et tilbud.
- Den gir ikke de ansatte vetorett over verktøyvalg.
- Den sier ikke noe om hvilke verktøy som er lov eller ikke.
Prinsippene partene skal bli enige om, finnes ikke ennå. Følg med når de kommer, men ikke vent på dem for å gjøre det som er fornuftig i dag.
Slik gjør du det i en bedrift med 2–20 ansatte
Du trenger ikke et prosjekt. Du trenger en time og et dokument på én side.
Ta praten før verktøyet. Samle de ansatte i et vanlig møte og spør: Hvilke oppgaver bruker dere mest tid på som dere helst skulle sluppet? Hvor bruker dere allerede ChatGPT eller lignende i dag? Det siste spørsmålet er viktig. I mange bedrifter er KI allerede i bruk, bare ikke offisielt.
Skriv ned hva verktøyene brukes til. En enkel liste holder: verktøy, hva det brukes til, hvem som bruker det. «ChatGPT: utkast til tilbud og e-post, alle. Copilot i Outlook: oppsummere lange e-posttråder, kontoret.» Det tar ti minutter og gjør det lett å svare hvis en kunde, en ansatt eller et tilsyn spør.
Bestem hva som aldri skal inn. Dette er den viktigste linjen på arket. Typisk: personnummer, helseopplysninger, lønn, kundeopplysninger fra kontrakter og alt som er underlagt taushetsplikt. Sjekk også om dere bruker en betalt bedriftsversjon der det er slått av at innholdet brukes til å trene modellene, eller en gratisversjon der det ikke er det.
Ikke bruk KI til å følge med på folk. Verktøy som måler hvor aktive de ansatte er, analyserer samtalene deres eller vurderer innsatsen, er kontrolltiltak etter arbeidsmiljøloven. Det krever drøfting med de ansatte og en saklig grunn. For de aller fleste småbedrifter er det enkleste rådet å la være.
Sett av tid til å lære. Avtalen legger vekt på kompetanse, og det er der gevinsten ligger. En halvtime i uka der én viser de andre hva som fungerte, gir mer enn et dyrt kurs ingen husker.
Hvorfor dette også er godt for bunnlinja
Det er lett å se medvirkning som noe som bremser. Ofte er det motsatt. Bedrifter som involverer de ansatte, finner raskere de oppgavene der KI faktisk sparer tid, fordi det er de ansatte som vet hvor tiden går. Og de unngår den dyreste feilen: å betale for et verktøy som ingen bruker.
Hvis du vil ha hjelp til å finne de oppgavene, er det akkurat det vi gjør i kartleggingen vår av hvilke oppgaver AI bør overta, og du kan lese mer om AI-tjenestene våre.
Kort oppsummert
- KI-avtalen er en intensjonsavtale fra 2. oktober 2026 til 2029, ikke en ny lov, og gir ingen nye plikter i dag.
- Den slår fast at KI skal innføres med de ansatte og innenfor arbeidsmiljøloven, som allerede gjelder alle bedrifter.
- Ta praten med de ansatte før dere tar i bruk et nytt verktøy, og spør hva de bruker allerede.
- Skriv en liste på én side: hvilke verktøy, til hva, og hvilke opplysninger som aldri skal inn.
- Ikke bruk KI til å overvåke ansatte; det er kontrolltiltak med egne regler.