Kort svar: Regjeringen foreslår drøyt 120 millioner kroner til kunstig intelligens i 2027, men pengene går til offentlig sektor: en felles KI-løsning for staten, en KI-helsetjeneste for innbyggerne, KI-sikkerhet og bedre saksbehandling i NVE. Ingen av tiltakene er rettet mot næringslivet, og SkatteFUNN strammes inn. For en bedrift med noen få ansatte betyr det at du ikke skal vente på et støtteprogram. Det trenger du heller ikke: de tre tingene som gir mest effekt, koster en abonnementspris og noen timer.
Hva som ligger i budsjettet
Digitaliseringsdepartementets egen gjennomgang av budsjettforslaget som ble lagt fram 7. oktober, viser disse KI-tiltakene:
- 30 millioner til KI Norge, som får et utvidet ansvar for KI-sikkerhet og testing av modeller
- 25 millioner til en felles løsning for generativ KI i offentlig sektor
- 20 millioner til en offentlig KI-tjeneste for helsespørsmål
- 20 millioner til bruk av KI i NVEs behandling av konsesjonssaker
- 21,3 millioner til å bygge KI-kompetanse i departementene
- 5 millioner til å styrke statens forhandlingsmakt når den kjøper KI-modeller
I tillegg kommer 2,2 milliarder til nye digitaliseringstiltak, mot 1,6 milliarder i år. Det meste av dette går også til staten, med politiet, digital sikkerhet og NAV som de største postene.
Kritikken: næringslivet er glemt
Teknologiorganisasjonen TEK Norge var raskt ute og kalte satsingen for puslete. Hovedpoenget deres er at ingen av KI-tiltakene retter seg mot bedriftene. Samtidig strammer regjeringen inn SkatteFUNN, ordningen som gir skattefradrag for forskning og utvikling. Kostnadsrammen på 25 millioner kroner skal gjelde for et helt konsern samlet, og kostnader før Forskningsrådet har godkjent prosjektet gir ikke lenger fradrag. Finansdepartementet regner med at endringene gir staten rundt 130 millioner kroner mer i året, som Din Bedrift også har omtalt.
Det er en rimelig innvending på samfunnsnivå. For de aller fleste småbedrifter er SkatteFUNN likevel ikke der KI-gevinsten ligger. Du trenger ikke et forskningsprosjekt for å få en elektriker, en regnskapsfører eller et overnattingssted til å jobbe smartere.
Et forbehold: dette er regjeringens forslag. Stortinget vedtar budsjettet i desember, og ting kan endre seg på veien.
Det som faktisk virker, er billig
Når vi hjelper småbedrifter med KI, er det sjelden det store prosjektet som gir mest. Det er tre ting, i denne rekkefølgen.
1. Tid spart på skriving
Tilbud, e-post, svar på henvendelser, tekster til nettsiden, oppsummering av lange dokumenter. Dette er oppgaver nesten alle bedrifter har, og der en språkmodell kan lage et godt førsteutkast på sekunder. Du skriver fortsatt det endelige selv, men du starter ikke med et blankt ark.
Kostnaden er et abonnement på noen hundre kroner i måneden per person. Velg en bedriftsversjon der innholdet ikke brukes til å trene modellene, og bestem på forhånd hvilke opplysninger som ikke skal inn. Det siste er også det KI-avtalen for arbeidslivet peker på: ta de ansatte med fra starten.
2. Raskere svar til kundene
Den som svarer først, får ofte jobben. Mange småbedrifter mister oppdrag fordi en henvendelse ligger ubesvart til kvelden. Med KI kan du lage ferdige svarmaler for de vanligste spørsmålene, og få forslag til svar på nye henvendelser som du bare justerer og sender. Det er ikke automatikk som snakker med kundene dine, det er et verktøy som gjør deg raskere.
3. Bli funnet der kundene allerede spør
Dette er den delen mange glemmer. Kundene dine bruker allerede KI, ikke bare til jobb, men til å finne leverandører. De spør ChatGPT, Googles AI-svar eller Copilot om hvem som kan hjelpe dem. Svaret bygger på det AI-en kan lese om deg: nettsiden din, Google-profilen din og hva andre skriver.
Her ligger kanskje den største gevinsten for en liten bedrift, og den krever ingen ny teknologi hos deg. Det krever at nettsiden svarer tydelig på hva du gjør, hvor og for hvem, at opplysningene er like overalt, og at de vanligste spørsmålene kundene stiller har et ærlig svar. Vi har skrevet om hvordan du sjekker hva ChatGPT sier om bedriften din.
En plan for vinteren
Hvis du vil bruke vintermånedene til å komme i gang, er dette en realistisk rekkefølge for en bedrift med 2 til 20 ansatte:
- Oktober: Ta en prat med de ansatte om hvilke oppgaver som stjeler mest tid. Velg én å starte med.
- November: Prøv ett verktøy på den ene oppgaven i fire uker. Noter hvor mye tid det sparer, ærlig.
- Desember: Sjekk hvordan bedriften din ser ut når kunder spør en AI om det du leverer. Rett det som er feil eller mangler.
- Januar: Bestem om dere skal fortsette, utvide til en ny oppgave eller la være.
Ingen av stegene krever støtte fra staten, og ingen av dem krever en konsulent. Vil du ha hjelp, er det likevel det vi jobber med i AI-tjenestene våre.
Kort oppsummert
- Statsbudsjettet for 2027 har drøyt 120 millioner kroner til KI, men pengene går til offentlig sektor, ikke til bedriftene.
- SkatteFUNN strammes inn, men det treffer sjelden småbedrifter som bare vil bruke KI i hverdagen.
- Start med skriving: tilbud, e-post og svar på henvendelser, med et bedriftsabonnement og klare regler for hva som ikke skal inn.
- Bruk KI til å svare kundene raskere, ikke til å svare for deg.
- Sørg for at nettsiden og Google-profilen gir AI-søkene riktige svar om deg. Ta en gratis synlighetssjekk for å se hvor du står.