Kort svar: Google oppdaterte 1. oktober veiledningen sin om AI-generert innhold. Den sier nå at det er avgjørende å faktasjekke og gå gjennom alt AI har skrevet før det publiseres, fordi språkmodeller gjetter seg frem til sannsynlige ord i stedet for å slå opp fakta. Google nevner særskilt fire ting som lett blir glemt: sidetittelen, metabeskrivelsen, strukturerte data og alt-teksten på bilder. Det er ingen ny straff, men det er en tydelig beskjed. Under finner du en rutine som tar rundt ti minutter per side.
Hva Google faktisk har endret
Google har lenge sagt at AI-skrevet innhold er greit, så lenge det er nyttig for leseren og ikke lages i store mengder bare for å fange søk. Det står fortsatt.
Det nye er tre setninger i Googles veiledning om generativ AI. De forklarer at AI-modeller forutsier en sannsynlig rekkefølge av ord ut fra det de er trent på, og at svarene derfor kan inneholde feil, ofte kalt hallusinasjoner. Så kommer selve beskjeden:
«It is critical to manually factcheck and review all AI-generated content for accuracy and trustworthiness before publishing.» — Google Search Central
Endringen står i Googles egen endringslogg for 1. oktober, og ble omtalt samme dag av blant andre Search Engine Roundtable og Relevant Audience. Google begrunner det med at dokumentasjonen skal stemme med det de sier på utviklerkonferansene sine. Ingen nye rangeringsregler er varslet.
Oppdateringen kom samtidig som Googles spamoppdatering for september rullet ut. Google har ikke koblet de to sammen, og det bør heller ikke du gjøre. Poenget her er ikke å unngå straff, men å unngå at kunden leser noe som ikke stemmer.
Hvorfor dette angår en vanlig bedrift
Mange småbedrifter bruker ChatGPT eller lignende verktøy til å skrive tjenestesider, «om oss», produktbeskrivelser og innlegg. Det sparer tid, og teksten blir ofte ryddig. Problemet er at den også blir overbevisende, også når den tar feil.
Typiske feil når AI skriver for en bedrift:
- Oppdiktede detaljer. «Over 20 års erfaring» når bedriften startet i 2015. Sertifiseringer bedriften ikke har. Tjenester den ikke tilbyr.
- Generiske løfter. «Vi leverer alltid til avtalt tid» eller «markedets beste priser». Det høres greit ut, men det kan være feil, og det kan stride mot markedsføringsloven.
- Feil sted og feil fakta. Gamle åpningstider, feil kommune, en adresse som ble skrevet inn i en tidligere versjon.
- Metatekst ingen har lest. Sidetittelen og beskrivelsen som vises i Google ble laget automatisk og sier noe annet enn siden.
Det siste punktet er grunnen til at Google nevner metadata spesielt. Sidetittel og metabeskrivelse er det første kunden ser i søkeresultatet. Alt-tekst leses av skjermlesere, og strukturerte data brukes av Google til å vise ting som åpningstider og priser direkte i søket. Feil der sprer seg lenger enn feil i brødteksten.
Og nå som AI-tjenester som ChatGPT og Googles AI-oversikter henter fra nettsiden din, blir en feil på nettsiden fort en feil i svaret kunden får.
Ti-minutters-rutinen
Gå gjennom hver side som AI har vært med på å skrive. Ha nettsiden åpen i ett vindu og fasiten i et annet: avtaler, sertifikater, prislister, Google-profilen.
1. Tall og påstander (3 minutter). Marker alle tall, årstall og påstander om erfaring, kunder, garanti eller kvalitet. Hvert tall skal du kunne vise til. Kan du ikke det, stryk det eller skriv det du faktisk vet.
2. Kontaktinformasjon (1 minutt). Adresse, telefon, e-post og åpningstider skal være helt like på nettsiden og Google-profilen. Sjekk også bunnteksten.
3. Tjenester og priser (2 minutter). Står det noe dere ikke gjør lenger, eller aldri har gjort? Er prisene oppdaterte? Står det «fra»-priser, stemmer de?
4. Sidetittel og metabeskrivelse (2 minutter). Søk opp siden i Google eller se i publiseringsverktøyet. Sier tittelen hva siden handler om, med stedsnavn der det passer? Lover beskrivelsen noe siden ikke holder?
5. Bilder og alt-tekst (1 minutt). Beskriver alt-teksten det som faktisk er på bildet? «Elektriker monterer sikringsskap i bolig i Førde» er nyttig. «Bilde av profesjonell håndverker i moderne miljø» er ikke det. Er bildet laget med AI, bør det ikke se ut som et ekte prosjekt dere har gjort.
6. Les det høyt (1 minutt). Høres det ut som dere? Ville du sagt det til en kunde over disken? Fjern ord ingen i bedriften bruker.
Bruk AI, men vær redaktøren
Ingenting av dette betyr at du skal slutte å bruke AI til tekst. Det betyr at AI er en assistent som skriver utkast, og at noen i bedriften må være redaktør. Google sier det samme med andre ord: det er ikke hvem som skrev teksten som teller, men om den er riktig og nyttig.
Google anbefaler også å være åpen om hvordan innhold er laget når leseren kan ha nytte av det. For nettbutikker er kravet strengere: AI-genererte produktbilder skal merkes i bildefilens metadata, og AI-skrevne produkttitler og -beskrivelser skal merkes som AI-generert i produktdataene du sender til Google.
Fem råd å ta med seg
- Lag en liste over sidene der AI har skrevet tekst. Start med forsiden, tjenestesidene og «om oss». Det er dem kunden og AI-tjenestene leser først.
- Faktasjekk tall og påstander før noe annet. Det er der feilene gjør mest skade, og der de er lettest å finne.
- Glem ikke det usynlige. Sidetittel, metabeskrivelse og alt-tekst vises i søk og leses av maskiner, selv om du ikke ser dem på siden.
- Én person eier teksten. Bestem hvem i bedriften som godkjenner alt som publiseres, også når det går fort.
- Gjenta to ganger i året. Priser, ansatte og tjenester endrer seg. En tekst som var riktig i fjor, er ikke nødvendigvis riktig nå.
Vil du vite om nettsiden din har tekst som sier noe annet enn Google-profilen, eller sidetitler som ikke gjør jobben? Ta en gratis synlighetssjekk. Den viser hva som bør rettes først.